REFERAT FRA ÅRSMØTE I RØYKEN HISTORIELAG 11.MARS 2010

Dagsorden

1. Åpning

2. Valg av møteleder og referent

3. Godkjennelse av dagsorden

4. Årsberetning 09/10

5. Regnskap 2009

6. Fastsettelse av kontingent

7. Budsjett 2010

8. Innkomne forslag

9. Styrets forslag angående prioritering mellom lagets bygninger

10. Styrets forslag angående Grodalsmølla

11. Forslag om å opprette husstyre for Kornmagasinet

12. Valg

13. Retningslinjer for styret i årsmøteperioden

 Til stede: ca 40 stykker

Sak 1: Åpning
Leder Kjell Jørgensen åpnet møtet

Sak 2: Valg av møteleder og referent
Kjell Jørgensen ble valgt til møteleder, og Turid Sandvik til referent.

Sak 3: Godkjennelse av dagsorden
Dagsorden ble godkjent

Sak 4: Årsberetning
Merknad til avsnittet ”Oldtidsveien”: Skiltet ved Rortunet er nå flyttet. 
Siste setning i siste avsnitt under punktet ”Grodalsmølla” ble vedtatt strøket. Årsberetningen ble deretter godkjent

Sak 5: Regnskap 2009
Kasserer Martin Aasgaard hadde meldt forfall, og regnskapet ble gjennomgått av Bjørn Eric Hansen.  Laget hadde hatt større driftskostnader enn det var budsjettert for, slik at regnskapet viste et underskudd.  Dette skyldes innredning av nytt kontor i 2.etasje  på Kornmagasinet, jfr note 6.
Bjørn Fossnes gjorde oppmerksom på at utgiftene til Bygdemagasinet utelukkende dekker trykking, og ikke kontorutgifter (telefon etc). Redaktøren fikk tilsagn om å kunne kreve dekning av slike utgifter for framtida. 
Oppsettet var blitt korrigert (poster splittet opp) etter at regnskapet var trykt opp, slik at det dokumentet som ble delt ut på møtet ikke stemte overens med det som ble vist på overhead. Riktig versjon vil bli trykt i Bygdemagasinet og lagt ut på hjemmesiden. 
Revisjonsberetningen for 2009 ble lest opp, og viste at regnskapet var funnet i orden. 
Leieinntektene på Kornmagasinet viste en nedgang siste år, noe som førte til en diskusjon rundt utleievirksomheten. Diskusjonen gjaldt tre punkter: Er det ønskelig med mindre utleie pga slitasje på bygget? Er det grunnlag for å gå gjennom vaktmesterkontrakten på ny dersom det er mindre utleie? Bør leia økes? 
Møtet konkluderte med at den nye huskomiteen burde se på disse forholdene. Styret har myndighet til å fastsette leia.
Regnskapet ble godkjent med de kommentarene som var kommet.

Sak 6: Fastsettelse av kontingent.
Uforandret kontingent ble vedtatt.

Sak 7: Budsjett for 2010
Budsjettforslaget førte til en omfattende diskusjon. Flere mente at forslaget ikke tok høyde for de store vedlikeholdsutgiftene som kommer på Kornmagasinet, jfr den faglige tilstandsrapporten som stipulerer et vedlikeholdsbehov på kr 126.500. 
Mette Ølstad fra styret forklarte at posten ”reparasjon og vedlikehold” på kr 40.000 dreier seg om normale utgifter, og ikke har tatt høyde for den store utgiften vi vet kommer på Kornmagasinet. Dette skyldes at styret regner med salg av Grodalsmølla, og at inntektene derfra skal gå direkte til vedlikehold av Kornmagasinet. 
Cato Christoffersen holdt på at budsjettet skal gi uttrykk for hva laget skal gjøre kommende år, og at det bør framkomme hvilke utgifter laget får for å vedlikeholde Kornmagasinet.
Dette førte til en diskusjon om hvordan man kunne dekke disse utgiftene.
Nestleder Kåre Selvik spurte om styret ville få frihet til å ta opp nødvendig lån for å ruste opp Kornmagasinet, men fikk ikke gjenklang for det. Flere gav uttrykk for at man heller burde prøve å få støtte fra kommunen, appellere til lokalt næringsliv, øke egeninnsatsen (f.eks salg av kalendere) eller appellere til bygdefolkets dugnadsånd gjennom salg av andelsbrev (”vedlikeholdsandeler”)
Mette Ølstad mente kontakt med det lokale næringslivet var et godt forslag, men var pessimistisk når det gjaldt å mobilisere medlemmer til større dugnadsinnsats. Hvem skal gå rundt og selge vedlikeholdsandeler? Det er Ikke så lett å mobilisere folk lenger. Hun mente det var bedre å legge inn en vedlikeholdssum i kontingenten for ett år. 
Per Olav Berg foreslo at man i stedet for å heve kontingenten kunne sende ut en giro til medlemmene på 500 kr der man ber om støtte til å vedlikeholde Kornmagasinet. 
Diskusjonen endte i et vedtak om å utsette sluttbehandlingen av budsjettet til etter sak 11 (Grodalsmølla).

Sak 8: Innkomne forslag
Det var ingen innkomne forslag.

Sak 9: Styrets forslag angående prioritering mellom lagets bygninger.
Styret ønsket å prioritere lagets bygninger i denne rekkefølgen: 1) Kornmagasient, 2) Hernestangen, 3) Grodalsmølla. Prioriteringen ble enstemmig vedtatt.

Sak 10: Styrets forslag angående Grodalsmølla
Denne saken vakte mye debatt og endte med at styrets forslag om å avhende Grodalsmølla ble nedstemt med 18 mot 14 stemmer. (Antall avholdende ble ikke talt.)
Styrets argumentasjon gikk langs to linjer: Det første argumentet gjaldt kostnadene ved å vedlikeholde og oppruste bygget, noe som styret mente oversteg det Røyken Historielag har kapasitet til, spesielt i en situasjon der Kornmagasinet trenger omfattende vedlikehold. Mølla er dessuten rangert med siste prioritet av lagets tre eiendommer. Man hadde hatt fagfolk (tømrermester Tore Sønju og bygg- og tømrermester Trond Fjell) til å være med på befaring. Faglig tilstandsrapport var utarbeidet av Tore Sønju. Overslag viser at nødvendige arbeider for å sette Mølla i "nullstilling", dvs. for å hindre ytterligere skader o.l., kommer på kr. 150.500.  En ren nødreparasjon er anslått til mellom 30 og 50 tusen kroner. For å sette Mølla i bygningsmessig god stand går anslaget ut på at det kreves et par millioner kroner.
Det andre argumentet gikk på hva bygget er tenkt brukt til. Opprinnelig tanke fra det styret som i sin tid kjøpte bygget var at det skulle fylle behov for lagringsplass for gamle landbruksredskaper, eventuelt også brannsikkert arkiv. Styret mente dette behovet kunne dekkes på rimeligere måter andre steder. Det finnes mange tomme driftsbygninger i bygda. Skal man beholde mølla, må det være for å bruke bygningen til noe som har referanse til den historiske bruken av mølla. Muligheten for å etablere et møllemuseum som kunne vise den opprinnelige historiske bruken av bygningen synes imidlertid vanskelig fordi nesten ingenting av det opprinnelige mølleutstyret er intakt. Den siste vurderingen var gjort av maskiningeniør Bernt Otto Hauglin (formann i Møllekomiteen). 
Styret hadde hatt møte med Bondelaget og Skogeierlaget for om mulig å finne samarbeidspartnere, spesielt etter som man mente disse bransjeorganisasjonene kunne ha interesse av å hjelpe til med å ta vare på gamle redskaper fra jordbruket. Dette hadde ikke gitt noe resultat. Bondelaget og Skogeierlaget har erklært at de ikke ser seg i stand til å støtte et slikt prosjekt.
Styret med støtte fra lederen av møllekomitéen Bernt Otto Hauglin hadde konkludert med at Mølla, som et prosjekt nummer tre etter Kornmagasinet og Hernestangen, var en for stor oppgave for Historielaget, og gikk derfor inn for å selge. Gjennom et slikt salg håpet man også å kunne finansiere den større nødvendige opprustningen av Kornmagasinet. 
Nestleder Kåre Selvik hadde snakket med tidligere eier Truls Stokker som ønsker at mølla skal bevares. Han har forkjøpsrett, og ønsker forhandlinger om gjenkjøp ved et eventuelt salg. 
Styret fikk støtte av Cato Christoffersen, som opprinnelig hadde sittet i det styret som gikk til innkjøp av mølla. Han hadde nå endret syn.  Han påpekte det forfallet som har skjedd, og at det gjennom disse åra hadde vært møllekomiteer uten at det var kommet noe ut av det. Han påpekte også de manglende parkeringsmulighetene og den vanskelige adkomsten på vinterstid.  Han mente det ikke lenger var Historielagets oppgave å ta vare på bygningen, og at lagring av redskaper kunne foregå annet sted, f.eks på Hernestangen. Han støttet styrets forslag og konkluderte med at det ikke er liv laga med mindre vi investerer hundretusener. 
En annen møtedeltaker som tok ordet mente, ut fra egen erfaring, at det ville bli vanskelig å få folk til å gjøre dugnadsarbeid der nede, og spurte om arbeidet skulle settes bort til et firma. Det ble hevdet at det er så lavt under taket at bygget aldri vil bli godtatt som forsamlingslokale. Det ble konkludert med at det er en altfor stor oppgave for et historielag å ha mølla. 
Flere av de frammøtte gikk mot styrets forslag og gikk inn for at historielaget fortsatt burde eie Grodalsmølla. Terje Lønseth ønsket å korrigere styrets saksframlegg, og mente det var feil at turbinen fra 1918 ikke lot seg restaurere. Han var også opptatt av verdien og evt. bruksmuligheten av fallrettighetene.
For øvrig gikk argumentasjonen langs to linjer. 
Ole Rud, tidligere leder for det styret som i sin tid hadde kjøpt mølla, gikk sterkt inn for å beholde eiendommen. Hans argument var at mølla ville egne seg ypperlig til det formålet den opprinnelig var tenkt til, nemlig som lagerplass for gamle landbruksmaskiner.  Det ligger mange gamle redskaper rundt om på gårdene som laget bør ta et ansvar for å bevare. Tar vi ikke vare på disse tingene, blir de kastet. Det var en klar forutsetning overfor et enstemmig årsmøte som den gang vedtok å kjøpe mølla at det ville bli mye dugnadsinnsats. 
Også Ole Sønju påpekte at da mølla ble kjøpt, så var ikke poenget at man skulle bruke bygningen til det den opprinnelig var blitt brukt til. Man hadde som hensikt å bruke den til utstilling av gjenstander. Fallrettighetene var en tilleggsgevinst, uten at man tenkte at de skulle brukes. 
Bjarne Kjos hadde også sittet i det styret som kjøpte mølla. Han mente at det nåværende styret var farget av at de allerede for ett år siden hadde tatt standpunkt om å selge mølla. Han mente at den faglige tilstandsrapporten kunne leses på ulike måter, og tolket det slik at mølla tross alt var i relativt god stand. Han sa seg enig i at nødvendig vedlikehold ville bli en stor utgift, men mente man burde ha is i magen. 
Terje Martinsen og Jørn Jensen (ad hoc-komiteen) var begge av den oppfatning at det ville være flaut og defensivt av Historielaget å selge mølla. Begge mente dette ville være en forhastet slutning. De var imidlertid ikke så opptatt av på det nåværende tidspunkt å ta stilling til hva mølla skulle brukes til. Deres oppfatning var at dette er et kulturhistorisk verneverdig bygg med bruksmuligheter, og at historielaget derfor bør ta vare på bygget. De fikk støtte av Per Olav Berg. Disse mente at man i først omgang måtte få gjort førstehjelpsarbeidet, så får bygningen stå og man får ta tida til hjelp. De mente at det tross alt var relativt små midler som skulle til for å sikre bygget.  Per Olav Berg mente styret var kommet i salgsmodus fordi det står så dårlig til på Kornmagasinet. Alle tre var enige om at man burde bruke minimalt med penger, men beholde mølla i Historielagets eie. 
Mette Ølstad refererte til at det i løpet av hennes to år i styret hadde vært mange og lange diskusjoner og mange innspill. Det dreier seg om ulike oppfatninger om hva man skal bruke mølla til og hva Historielaget skal drive med. Styret hadde kommet til at det ut fra de midlene og den kapasiteten laget rår over, ikke er Historielagets oppgave å ta ansvar for Grodalsmølla.  Det er et for stort prosjekt. Hun mente det var viktig å ta diskusjonen, og at man måtte ende opp med en avstemning der flertallet fikk avgjøre.
Bjørn Fossness uttrykte forståelse for styrets fortvilelse. Det finnes ikke lenger noen ”firerbande”.  Han mente at de som nå hadde talt varmt for mølla, hadde påtatt seg en oppgave. Selv var han ærlig på at han ikke hadde tid til å gjøre noen innsats der. Han ba folk tenke over dette før de gikk til avstemning. 
Voteringen viste 18 stemmer for å beholde mølla, og 14 for å selge. Styret tok det til etterretning.

Gjenopptakelse av sak 7: Budsjettet
Møtet måtte nå ta stilling til budsjettet på bakgrunn av vedtaket om å beholde mølla. Dette innebar at budsjettet måtte ta høyde for 50.000 kr til nødreparasjon av mølla, pluss 126.500 til vedlikehold av Kornmagasinet. Posten til vedlikehold som var satt til kr 40.000 måtte derfor økes. 
Spørsmålet var da om underskuddet skulle tas fra lagets oppsparte midler, eller om man skulle øke inntektssida i budsjettet. Per Olav Berg mente det måtte være mulig å budsjettere med framtidige inntekter fra innsamlinger, slik man gjør i hjelpeorganisasjoner.  Han sa seg villig til å være med på en idédugnad sammen med styret om hvordan laget kunne skaffe penger. 
Forslaget om å øke utgiftssida ved å øke inntektssida gikk til votering, men fikk kun 5 stemmer. Dermed hadde man den inntektssida som styret hadde foreslått. 
Etter dette var det kun ett reelt forslag: Posten vedlikehold / reparasjoner økes til kr 200.000. Dette innebærer et driftsunderskudd, og at laget bruker opp sin likviditet. Dette gikk til avstemning og ble enstemmig vedtatt.

Sak 11: Forslag om å opprette husstyre for Kornmagasinet
Forslaget ble vedtatt.

Sak 12: Valg
Valgkomiteen ved Harald Melvold la fram sitt forslag. Leder Kjell Jørgensen hadde trukket seg, og ble erstattet av nestleder Kåre Selvik. Kasserer Martin Aasgaard hadde også trukket seg, og ble erstattet av Mai Risløkken, profesjonell regnskapsfører som også har ført regnskap for Idrettsforeningen. To av de gamle styremedlemmene som var foreslått på nytt, nemlig Bjørn Eric Hansen og Mette Ølstad, ønsket nå, på bakgrunn av vedtaket i sak  11, å trekke seg fordi de ikke så seg i stand til å sitte i et styre som skulle ta ansvaret for Grodalsmølla. Bjørn Eric Hansen lot seg likevel overtale til å ta nestledervervet, mens Mette Ølstad holdt fast ved sin beslutning.  Etter benkeforslag ble hun erstattet av et medlem som under debatten hadde markert seg som mølletilhenger, nemlig Terje Lønseth. Formannen  i det nyopprettede husstyret, Bernt Otto Hauglin, hadde sagt seg villig til også å sitte som varamann til styret, noe som er ment å legge til rette for et tett samarbeid mellom styre og husstyre. Det nye styret (nye medlemmer markert med kursiv) kom da til å bestå av: Kåre Selvik (leder), Bjørn Eric Hansen (nestleder), Mai Risløkken (kasserer), Turid Sandvik (sekretær), Terje Lønseth (styremedlem), Bjørn Fossness (vara), Jan Bjerknes (vara), Bernt Otto Hauglin (vara).
Den nye huskomiteen består, i tillegg til leder Bernt Otto Hauglin, av Jens Sundby og Ottar Bergli. 

To av komitélederne overlot sin plass til et annet medlem i komiteen, slik at Bjørn Eric Hansen overtok som leder av Museumskomiteen for Frøydis Christoffersen, og Arne Myrvang som leder for Slekts- og gårdshistorie for Odd Arne Svendsrud. 

For øvrig skjedde det en begrenset utskifting av komitémedlemmer ved at Aslaug Hegg i Arrangementskomiteen ble erstattet av Ingrid Bjørnstad, og Ole Kjølen gikk inn i komiteen for Oldtidsveien i stedet for Kjell Ingebretsen.  

Fordi styret hadde kalkulert med et vedtak om å avhende mølla, var det ikke valgt noen møllekomité. Et forslag fra salen var at man kunne opprette en støttegruppe. Etter forslag fra Kjell Jørgensen ble det aksept for at styret skulle få fullmakt til å opprette en slik arbeidsgruppe. 

Den PR-gruppa som var blitt opprettet på forrige årsmøte ble nedlagt ettersom Per Olav Berg ikke så seg i stand til å fortsette som leder. Styret vil overta ansvaret for markedsføring, men be om bistand ved behov. 

Utdeling av hederstegn: Hederstegn ble tildelt Harald Melvold og Bjørn Fossness (se bilde og omtale på lagets hjemmeside).

Sak 13: Retningslinjer for styret i årsmøteperioden
Nyvalgt leder Kåre Selvik overtok nå ordet og ba om innspill fra salen. Det ble naturlig nok en del diskusjon om mølla og de framtidige utgiftene til vedlikehold av mølla og Kornmagasinet. 
Per Olav Berg presiserte at hans innstilling når det gjaldt mølla utelukkende gikk ut på at Historielaget bør eie den, og bruke minimalt med penger inntil videre. Han oppfordret styret om å gå til næringslivet for støtte, og fulgte opp ved å bevilge kr 10.000 fra eget firma. 
Dette fikk Terje Martinsen til å reise seg, og som en av dem som hadde talt varmt for mølla tidligere på kvelden, gav han bort 
kr 5000 øremerket mølla. Anne Berit Hella fulgte spontant opp ved å gi kr 1000. 
Cato Christoffersen oppfordret styret til å arrangere flere medlemsaftener med positivt innhold av historisk art. Dette er noe som engasjerer medlemmene. Han foreslo to medlemsmøter på våren og to på høsten, foruten markvandringene. Han ønsket også et nytt ”Kjenn din bygd”-kurs. 

Bjørn Eric Hansen fortalte at det etter forslag fra Ole Sønju ville bli et bygdestevne på Hernestangen i begynnelsen av juni.

Arrangementskomiteen hadde som alltid stelt hyggelig i stand med kaffe og vafler, samt utlodning.  

Turid Sandvik (referent)